Destillasjonsapparat

Destillasjonsapparat: destillasjon med vanndamp for essensielle oljer, hydrolater og destillert vann
En destillasjonskolbe er et apparat for termisk separasjon: man oppvarmer en væskeblanding eller en fuktig plantemasse til den fordamper, dampen stiger opp i svanehalsen, avkjøles i spiralen og kondenserer til et destillat som samles opp ved utløpet. Det fysiske prinsippet er konstant; det som varierer er apparatets konstruksjon, kapasitet i liter, materiale og oppvarmingsmetode – parametere som alle bestemmer destillatets kvalitet og hvilken bruk destillasjonsapparatet egner seg til.

Kobber- eller rustfritt stål-destillasjonsapparat: to destillasjonslogikker
Kobber er det foretrukne materialet for destillasjonsapparater beregnet på destillasjon av aromatiske drikker og brennevin. Dets høye varmeledningsevne (ca. 400 W/m·K mot 15 W/m·K for rustfritt stål 316L) sikrer en jevn temperaturøkning og begrenser varmepunkter. Fremfor alt reagerer kobber kjemisk med svovelforbindelser som dannes under gjæring eller nedbrytning av plantevev, særlig hydrogensulfid, noe som renser destillatet uten ytterligere inngrep. Det er av denne grunn at destilleriene for whisky, calvados og armagnac fortsatt bruker kobberpotter til sine store destillasjonskar, selv i den industrielle tidsalderen.
Rustfritt stål 316L av næringsmiddelkvalitet er kjemisk mer nøytralt. Det egner seg godt til produksjon av rent destillert vann, der enhver metallisk reaktivitet ville være uønsket, og til destillasjon av enkle hydrolater når man ikke ønsker å endre destillatets kjemiske sammensetning. Vedlikeholdet er enklere: rengjøring med fortynnet sitronsyre, ingen patina å ta hensyn til. For bruk med fokus på vann eller lette hydrolater er en destillasjonskolbe i rustfritt stål på 2 til 10 liter et fornuftig valg. For essensielle oljer fra svovelholdige planter (hvitløk, gressløk, visse løkplanter) er kobber fortsatt å foretrekke.

Destillasjon av essensielle oljer: teknikk og reelle utbytterVann-damp-destillasjon er standardmetoden for å utvinne essensielle oljer fra aromatiske planter. Plante massen plasseres på et rist over vannet i destillasjonskolben.
Vann-dampdestillasjon er standardmetoden for å utvinne essensielle oljer fra aromatiske planter. Plantematerialet plasseres på et rist over vannet i destillasjonskolben, eller i en separat beholder som dampen som produseres nedenfor strømmer gjennom (dampdestillasjon). Dampen, som er ladet med aromatiske molekyler, stiger opp, kondenserer i den avkjølte spiralen, og kondensatet skilles ut i en florentinsk beholder: den essensielle oljen, som for de fleste planter er mindre tett enn vann, flyter opp og samles opp ved overløp; det gjenværende vannet utgjør hydrolatet.
Utbyttet varierer sterkt avhengig av planten: ekte lavendel produserer omtrent 0,5 til 1 % av sin ferske vekt i essensiell olje, det vil si 5 til 10 ml per kilo. Peppermynte gir mellom 1 og 3 % avhengig av høstetidspunktet. Rosmarin ligger på rundt 0,5 %. Konkret betyr dette at med en destillasjonskolbe med 5 liters nytt kapasitet (cucurbite) fyller man på ca. 500 til 800 g fersk plantemasse og får mellom 2 og 8 ml olje avhengig av planten, pluss 400 til 700 ml hydrolat. En 5-liters kobberdestillasjonskolbe krever en varmekilde på ca. 500 til 800 W for å nå arbeidstemperaturen (95–100 °C) på 20 til 30 minutter og opprettholde destillasjonen i 60 til 90 minutter, avhengig av planten.

Hydrolater: et biprodukt fra destillasjon med forskjellige bruksområder
Hydrolat er ikke et fortynnet blomstervann eller et biprodukt som kan overses. Det er et vann fylt med vannløselige aromatiske molekyler, kjemisk forskjellig fra den tilsvarende essensielle oljen. Lavendelhydrolat inneholder blant annet linalol og linalylacetat i oppløst form i konsentrasjoner som er betydelig lavere enn i oljen, noe som gjør at det kan brukes direkte på huden uten fortynning, mens ren essensiell olje må blandes med en vegetabilsk olje. Hydrolater av kamille, rose og hamamelis brukes som hudtonikum, hårpleie og tilskudd i vannaromaterapi. En destillasjonskolbe på 2 til 5 liter er tilstrekkelig for å produsere brukbare mengder (200 til 800 ml per destillasjon) til kostnader som er langt lavere enn kommersielle produkter.

Vann destillator: produksjon av destillert vann til husholdnings- eller teknisk bruk
En vanndestillator fjerner ved fordampning og kondensering nesten alle oppløste mineraler, tungmetaller, nitrater og organiske rester som finnes i vann fra springen. Det destillerte vannet som produseres har en ledningsevne på under 10 µS/cm, mot 200 til 600 µS/cm for vanlig vann i Frankrike, avhengig av region. Det brukes i farmasien som løsemiddel, til påfylling av batterier og kjølesystemer (ingen kalk), til dampstrykejern i områder med svært kalkholdig vann, og som skyllevann innen optikk og elektronikk.
Kompakte vann destillatorer for husholdningsbruk drives på 220 V, bruker mellom 750 og 1200 W, og produserer i gjennomsnitt 0,5 til 0,8 liter destillert vann per time. En enhet med en beholderkapasitet på 4 liter produserer omtrent 3 liter destillert vann per syklus på 4 til 5 timer. Dette er ikke et apparat som kan erstatte det daglige drikkevannet (høye energikostnader, mangel på mineraler), men det oppfyller spesifikke tekniske behov der vannets renhet har direkte innvirkning på utstyrets levetid eller prosessens pålitelighet.

Kjøpskriterier: kapasitet, konstruksjon og inkludert utstyr

Nytt kapasitet på destillasjonskolben: 1 til 3 liter for nybegynnere eller testing av plantevarianter; 5 til 10 liter for regelmessig produksjon av essensielle oljer eller hydrolater hjemme; over 20 liter går man over til semi-profesjonelt utstyr som er egnet for bearbeiding av store mengder plantemateriale.
Metalltykkelse: en destillasjonskolbe av høy kvalitet har en veggtykkelse på minst 0,5 mm på cucurbiten, mens 0,8 til 1 mm er å foretrekke for en levetid på 15 til 30 år. Inngangsmodellene med tynne vegger (0,3 mm) deformeres av varmen og holder ikke like godt på sveiste eller naglede sammenføyninger.
Integrert florentinsk beholder: uunnværlig for separering av olje og hydrolat hvis målet er produksjon av essensielle oljer. Kontroller at beholderen er dimensjonert for kondensatorens gjennomstrømning: hvis den er for liten, renner den over; hvis den er for stor, øker tapet ved fordampning.

Spiralen (kondensatoren) må være riktig dimensjonert i forhold til kolbenes kapasitet. En for kort eller for tynn kondensator kjøler ikke dampen tilstrekkelig, og destillatet kommer ut med for høy temperatur, noe som fører til tap av aromaer gjennom sekundær fordampning. For destillasjonsapparater på 5 liter og mer sikrer en slange nedsenket i et kar med kaldt vann med kontinuerlig utskifting på 2 til 4 liter per minutt en korrekt kondensering.

Lovramme for destillasjon: hva som er tillatt uten tillatelse
I Frankrike er destillasjon av alkoholholdige drikker av privatpersoner regulert av den generelle skatteloven og kontrollert av tollvesenet. Statusen som «bouilleur de cru» (destillasjon av egne frukter med delvis tollfritak) har gradvis blitt innskrenket: personlige rettigheter tildelt før 1960 kan ikke lenger overføres siden finansloven av 1961, og siden de siste innehaverne av personlige rettigheter er døde eller i ferd med å dø, er denne toleransen i dag praktisk talt ikke-eksisterende. All destillasjon av alkohol uten tollgodkjenning kan medføre sanksjoner.
Derimot krever produksjon av essensielle oljer, hydrolater og destillert vann ved vanndampdestillasjon ingen tillatelse. Disse bruksområdene faller inn under foredling av planter til kosmetiske, terapeutiske eller tekniske formål, og er ikke underlagt noen spesifikke destillasjonsbestemmelser. Kjøp og bruk av destillasjonsapparat til disse formålene er fritt for privatpersoner. Hvis du bor utenfor Frankrike, må du sjekke lokale regler: i Tyskland må destillasjonsapparater med en kapasitet på over 2 liter meldes til hoveddtollkontoret innen tre dager etter mottak, selv om de kun er beregnet på produksjon av essensielle oljer eller destillert vann.